Informasjonskapsler: trenger nettsiden samtykke?

Lagrer eller leser nettsiden informasjon i den besøkendes nettleser – for eksempel med informasjonskapsler (cookies) – må den besøkende få vite hva som lagres, hvorfor og hvem som står bak, og si ja først. Unntaket er det som bare brukes til å sende kommunikasjonen, eller som er strengt nødvendig for en tjeneste den besøkende uttrykkelig har bedt om.

Regelen står i ekomloven § 3-15, som gjelder fra 1. januar 2025, og samtykket må oppfylle kravene i personvernforordningen. Datatilsynet fører tilsyn med samtykket, mens Nkom avgjør hva regelen omfatter og når unntakene gjelder.

• Besøksstatistikk som lagrer noe i nettleseren, for eksempel Google Analytics. Ekomloven har ikke noe eget unntak for statistikk.
• Annonse- og sporingspiksler, for eksempel fra Meta eller Google Ads.
• Innebygd innhold fra andre, som YouTube-videoer og kart, når det lagrer eller leser noe i nettleseren.

Unntakene er snevre. Typiske eksempler er:

• Innlogging, handlekurv og skjemaer – det den besøkende selv har bedt om.
• Sikkerhet, for eksempel å oppdage gjentatte mislykkede innloggingsforsøk.
• Lastfordeling, som fordeler besøkende på flere servere.

• Den besøkende må gjøre et aktivt valg. Å fortsette å bla på siden er ikke et samtykke.
• Det skal være like lett å si nei som å si ja.
• Ingen forhåndskryss. Ingenting lagres før den besøkende har valgt.
• Den besøkende skal få vite hva som lagres, hvorfor og hvem som står bak.
• Det skal være like lett å trekke samtykket tilbake som å gi det.

Den enkleste løsningen er å ikke bruke noe som krever samtykke. Nettsider fra punkt9 har ingen sporing og lagrer ingenting i nettleseren som standard. Uten besøksstatistikk, video eller kart trenger nettsiden derfor ingen samtykkeboks.

Slår du på besøksstatistikk, eller har nettsiden video eller kart, viser punkt9 en samtykkeboks automatisk. Statistikken og det innebygde innholdet lastes først når den besøkende har sagt ja.